logo
logo logo logo
 Varslingsutvalget anbefaler endringer

Varslingsutvalget anbefaler endringer

Utvalget har gjennomgått varslingsreglene i arbeidsmiljøloven. - YS er glad for at utvalget har gjort en så grundig jobb.

​Tekst: Håvard Lismoen/YS

Utvalget ble nedsatt av regjeringen i november 2016. Partene i arbeidslivet har også vært representert i utvalgsarbeidet.

NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet

Utvalget har gått gjennom varslingsreglene i arbeidsmiljøloven og vurdert om det er behov for å foreslå lovendringer og andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv. YS-forbundene har vært aktivt involvert i å gi innspill til utvalget og dele sine erfaringer med varsling og varslingsinstituttet underveis.

– Et godt ytrings- og varslingsklima i arbeidslivet er viktig, og vi i YS er glad for at utvalget har gjort en så grundig jobb. Vi er også fornøyd med dialogen som har vært mellom utvalget og oss partene i arbeidslivet, sier YS-leder Jorunn Berland.

Utvalget fremhever samfunnsverdien av et godt varslervern og at varsling har størst verdi når varselet tas på alvor – og at varsleren blir tatt vare på. Videre pekes det på at arbeidsgiver er den som må ta ansvar for en god ytringskultur i bedriften, og det legges vekt på at kritikkverdige forhold håndteres på lavest mulig nivå i virksomhetene.

– Jeg er glad for at utvalget fremhever dette. Varsling handler om ledelse og leders evne til å legge til rette for en god ytrings- og varslingskultur. At saker om kritikkverdige forhold håndteres på lavest mulig nivå er bra og krever gode rutiner og god forankring hos mellomledere, sier Berland.

Utvalget kommer også med en rekke nye og konkrete forslag til endringer. Blant annet foreslår flertallet i utvalget at det opprettes en egen varslingslov.

– Varsling er en komplisert problemstilling som ikke kun løses gjennom en lovendring. YS har spilt inn til utvalget viktigheten av at man finner en god balanse i sin gjennomgang mellom regelverksutvikling og regelverksendring, på den ene side, og andre forhold som påvirker prosesser og utfall av varslingssaker på den andre. Så langt jeg kan se synes det som utvalget har funnet en god balanse her, sier YS-lederen.

I vurderingene om lov understreker utvalget at lovreglene om varsling må klargjøres slik at de blir enklere å forstå, og at personvern og kontradiksjon ivaretas i varslingsprosesser. Blant annet mener utvalget at det bør presiseres at rutinene skal inneholde «fremgangsmåte for arbeidsgivers saksbehandling».

Utvalget foreslår videre at det bør opprettes et eget nasjonalt Varslingsombud som skal gi råd, støtte og bistand til involverte i varslingssaker. Utvalgets flertall foreslår også at det bør opprettes en egen tvistenemnd for varslingssaker som skal kunne ta standpunkt til om det har funnet sted gjengjeldelse eller brudd på arbeidsgivers aktivitetsplikt, og som også skal ha kompetanse til å tilkjenne erstatning og oppreisning til varsleren.

– Jeg ser helt klart at et ombud kan bidra til en mer uhildet vurdering i enkeltsaker, bedre ivaretakelse av den enkelte varsler og kanskje større bevissthet og kunnskap om varsling i arbeidslivet. Vi vil nå gå nærmere inn i de konkrete forslagene og komme med våre anbefalinger og innspill i vårt høringsforslag, sier Berland.

Utredningen vil bli sendt på alminnelig høring før sommeren.

Copyright © 2017 AVYO | Bruk av informasjonskapsler
Design og utvikling av Team Data System AS - Powered by Ability.NET

Menu